Lars Johanson, Keeper

  • November 9, 2015

Målvakten fra Stabekk som aldri legger opp

Aktuell med seriestart for Ullern, i eliteserien

Vi treffer Lars dagen etter årets serieåpning. For 24 timer siden var det “fullt hus” på Ullernbanen, med 250 tilskuere på tribunen og et nabooppgjør som likner Mjøndalen- Solberg. Det er kun en elv som skiller rivalene. Et par Ullerngutter i Stabækdrakta, og en del gamle Stabækspillere i Ullerndrakta gjør at nettopp dette oppgjøret byr på det meste!
I dag er det trening, høstværet preger Ullernbanen og det er stort sett kun spillere, trenerne og Morten som kjører isen å se denne kvelden.

Lars er en av gutta som har byttet beite. Han vokste opp bare et steinkast fra “Plassen”, og debuterte på et godt Stabæklag allerede som 16-åring. I dag spiller han i Ullern, klubben på andre siden av Lysakerelven som skiller Oslo og Bærum kommune.
“Jeg er takknemlig for at Ullern legger tilrette. Jeg har mulighet til å kombinere familielivet, jobben og bandy på elitenivå her”, forteller Lars.
I går ble det tap mot gamleklubben, men Lars er imponert over laget han er en del av nå.
“Det er en spennende gjeng, mye ungt og en klubb i fin utvikling”, sier han.

Med 48 landskamper, 11 NM-gull på seniornivå, og en rekke VM er Lars en mann med rutine. Han har vært igjennom flere epoker i norsk bandy.
“2. juledags kampene mot Røa på 90-tallet var herlige. Det var stinn brakke og 15-1600 tilskuere på kamp. Så var det nyttårskampen, den trakk like mange, bare noen dager senere!” forteller Lars engasjert.
Med Stabæk har Lars vært med på å slå Hammarby 2-1 i World Cup, den gang i Ljusdal.
“Det var stort å slå Hammarby. De var regjerende svenske mestre og et lag i verdenstoppen”.

Det er mange høydepunkter å trekke frem, men en VM-kamp i Sverige husker han godt:
“Vi hadde et godt landslag den gangen. I de innledende kampene hadde vi tapt 6-3 mot Russland, 3-5 mot Finnland, og spilt 4-4 mot Kasakhstan. I alle kampene følte vi at vi var godt med, og vi hadde alle troen på et godt resultat mot Sverige. Med seier ville vi gått videre til semi!
Det var lenge siden Norge hadde spilt en så god kamp mot Sverige som vi leverte 5 februar i 2004. Vi ledet 6-5 med noen minutter igjen, og var på det tidspunktet videre. Men et skudd fra Sandviken-legenden Magnus Muhrén var nok, utlikningen var et faktum og vi røk ut”.
6-6 mot Sverige i Sverige er uansett et godt resultat å ha på samvittigheten!

Da Lars fikk sitt andre barn ble bandy mindre viktig. Han “permiterte” seg fra Stabæk for å prioritere familielivet. Men det var ikke langt til nærmeste bandybane, og det er historien om hvorfor han endte opp hos Ullern.
“Vi bodde i en leilighet ved siden av “Sletta”. Ullern spilte i 1.divisjon på den tiden, og det var en fin måte å spille bandy på “hobby-basis””, forteller Lars.
Det ble med én sesong i Ullern. Tilbake i Stabæk tok han naturligvis et par NM-gull til, før kjæresten bestemte seg for at den eneste måten å få mannen bort fra bandy’n var å flytte fra den.

Det var nok ikke bare på grunn av bandy’n, det skyldtes mest familiære årsaker.
Sammen flyttet de til Bergen, hvor kjæresten Siri er fra.
Men i Bergen finnes det bandylag. Det ble to sesonger i Bergen Bandy, litt som utespiller, og litt i mål.
Sammen flyttet familien tilbake til Bærum hvor de kjøpte hus. Ullern og Stabæk var tidlig på banen, men valget falt på den daværende 1.divisjonsklubben Ullern. Det skulle bare vært bandy på hobbybasis denne gangen.
“Gjengen jeg kom tilbake til da var blitt bedre enn sist. Nå var det en ung, lovende og engasjert gjeng med ambisjoner!”, forteller han. Og det var det. Ullern rykket opp, og igjen sto Lars ovenfor en samtale med kjæresten, Siri.
Siri må være det man kan kalle en ekte bandyfrue. En dame å ta med i krigen. For Lars spiller bandy i eliteserien enda, takket være fleksibilitet både på hjemmebane og i klubben.
“Jeg er svært takknemlig for å ha en dame som ofrer så mye for at jeg får drive med bandy – verdens råeste lagidrett. Jeg er også glad for at Ullern legger tilrette for at jeg kan kombinere bandy’n med familielivet” sier Lars.

Med 4-6 økter i uken med Ullern er det ingen tvil om at han fortsatt holder koken.
Og rutinen han bidrar med i et ungt Ullernlag er utvilsomt gull verdt for det nyopprykkede laget, så gjenstår det å se om det blir fler NM-gull på keeper’n fra Stabekk.